fredag 12. februar 2016

Har vi fortjent dette?
Moren min var verdens vidunderligste mor. Hun var så snill og grei at det nesten gikk over alle støvlekast. «Ivar, husk å være snill og grei mot alle. Det lønner seg. Man får som fortjent, skjønner du». Men jeg lurer på om dette er sant, når jeg ser på de politikerne vi har nå. Har vi virkelig fortjent å få dem?

Før i tida…
Einar Gerhardsen, John Lyng, Trygve Bratteli, Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland og Jan Syse var nok opptatt av makt og å få gjennom sine tanker og ideer, men de hadde da i hvert fall snev av menneskelighet og forsøkte å ta hensyn til folkets mening. Det kunne i hvert fall virke sånn, men jeg tar sikkert feil. Det som i hvert fall er sikkert, er at vi fikk en rekke goder av disse politikerne. Vi kunne nesten stole på dem. Sånn er det ikke lenger.

Folket i ryggen?
I dag opplever vi at den ene etter den andre av våre politikere snakker som de har hele landet i ryggen. Og ikke nok med det, alle andre som har en annen mening syntes å være komplett idiot. Og det verste er nesten at TV, radio, og de fleste aviser henter frem Audun Solbakken, Trine Skei Grande, Lan Marie Nguyen Berg eller Rasmus Hansson. Heller sjelden hentes det noen fra de større partiene, dersom de ikke skal skjelles ut eller måtte forsvare håpløse anklager.

Hvor stor påvirkning skal de ha…
I dagens meningsmåling i Aftenposten får vi nesten uvirkelig tall. Tåkefyrsten i AP har nå 32,5% og det er noe lavere enn Thorbjørn Jaglands 36,9%. Men AP er landets største parti. Høyre har 25%, men Erna har 42,5% av folket bak seg i hvem som bør være landets statsminister. Og det er noen %-poeng bedre enn Jonas Gahr Støre. Frp har nå 18,1% og Siv Jensen er nok glad for at Sylvi Listhaug har blitt pepret så mye av kritikere at hun har fått en fortjent støttegruppe på facebook. Så er det småpartiene. SP-lederen med 4,9%, har det vært ganske stille med i det siste. Det har det derimot ikke med Venstre og Trine Skei Grande. Med 4,8% kunne det kanskje være på sin plass å gå litt stillere i dørene, men Trine hun bryr seg ikke om 1000 arbeidsplasser som kan bli borte fordi hun stiller seg i spissen for en flyseteavgift som vesentlig flere enn hennes egne velgere vil ha bort ifølge en støttegruppe på facebook. Nei, da er det vel også viktig å forkaste alle 40 punkter i asylforslaget som har vært til høring. Hun vet jo ikke hva regjeringen kommer til å legge frem etter at høringsuttalelsene er blitt vurdert. KrF med 4,5% er litt forsiktigere, fornuftig nok. MDG derimot er ikke forsiktige. De er visst de eneste i landet med egne meninger og de er riktige for de representerer jo hele 4% av velgermassen. Det er jo bare tragisk hva dette partiet får lov til å gjennomføre i Oslo med Lan Marie Nguyen Berg i spissen. Allerede på et par, tre måneder har jo hun fått lov til å erte på seg Oslos befolkning, og Raymond Johansen lar det skje, for da får han lov til å kalle seg regjeringssjef i byregjeringen. Men om 4 år Raymond, da tror jeg de fleste velger å løpe fra denne koalisjonen. Og så, mannen som får lov til å dukke opp som sannhetsvitne og forståsegpåer i alle sammenhenger, Audun Lysbakken. Klarer han sperregrensen på 4% neste valg, eller er det exit SV. Med 3,9% er det ikke mye å skryte av. Det burde media også få med seg. Det komiske er jo at de fire minste partiene idiotforklarer Frp. Dette til tross for at Frp har 18,1% av stemmene mens V, KrF, MDG og SV tilsammen har 17,2%.

Går det an?

Det forundrer meg at disse småpartiene oppfører seg som de gjør. De har jo alle en del fornuftige politikere blant sine partimedlemmer. At ikke de sier fra til Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hanson, Trine Skei Grande og Audun Lysbakken at den måten dere oppfører dere på nå, vil ikke gi oss flere stemmer, tvert imot. Ydmykhet overfor dem som gjør det bedre, er ingen dum egenskap. Men å innbille seg at ca 4% av stemmene gir grunn for å tro at de har funnet de beste ideene er direkte dumskap.


onsdag 10. februar 2016

Blir du sint også?

Jeg blir så utrolig sint når jeg hører at medisiner til kreftpasienter er så dyre at vi ikke kan ta dem i bruk. Vi kan ikke tillate oss å la et menneske leve ekstra et halvt år, ett år . fem år eller ti år. Det er for dyrt for landet vårt. Det er jo trist for kreftpasienten. Men ikke bare han eller henne, men også for hele familien deres, som får livet revet i stykker. Sorry, mannen din, kona di, barna dine har ikke livets rett, det er for dyrt for landet. Det er jo direkte galskap å si noe sånt. Alle andre land i Europa som det er vanlig å sammenligne seg med, har gratis kreftmedisin til sine innbyggere, bortsett fra det rikeste. Det er skammelig at norske politikere og helsebyråkrater ikke begynner å forstå at dette er totalt imot folkets vilje. Dette er noe som vil følge dem ved neste stortingsvalg. De som da ikke skjønner alvoret, kan allerede nå begynne å se seg om etter ny jobb. Når 50000 deler en lenke om fri medisin til alle kreftpasienter, så er det et så kraftig signal at politikere i alle partier bør merke seg dette. For aksjonen har nettopp startet og den kommer til å vokse seg større enn politikere og helsebyråkrater vil like.

De tror de bestemmer

Fire helsebyråkrater bestemmer hvilke nye, godkjente kreftmedisiner som skal tas i bruk på sykehusene i Norge. Det gjør de bak lukkede dører og uten ankemuligheter. Slik åpnes døren til delt helsevesen. Og det verste er at helseministeren ikke har skjønt alvoret han heller. Men heldigvis er det slik at når presumtivt forstandige mennesker mister forstanden, så sørger folk for at de skal våkne og gjøre det som er det riktige. Og i denne saken har de bestemt til nå, men nå overtar majoriteten og både politikere og helsebyråkrater bør skjønne hva som skjer når man ikke lenger kan overkjøre folk. Det eneste beste for dem er å legge seg flate og akseptere at sånn er landets befolkning innstilt: VI VIL HA FRI MEDISIN TIL ALLE KREFTPASIENTER.

Vi har råd…
Selvsagt har vi råd. Vi setter i gang prosjekter med bygging av opera, holmenkollbakke, tunneler og broer, og det rare er at det blir visst en milliardoverskridelse både her og der. Men det har vi råd til. Vi tar så mange rare avgjørelser som vi ikke burde ha tatt og vi sløser med milliarder på milliarder. Ja, det er ikke vi som tar avgjørelsene, det er politikerne som gjør det og byråkratene som følger det opp. Men når det gjelder kreftpasienter, så har vi ikke råd til å ta i bruk nye medisiner. Det er så tøvete at det ikke henger på greip. Men for meg er det klart at jeg skal engasjere meg i kampen om hvilke politikere som skal få plass i vårt neste storting. Kun de som er for Fri medisin til alle kreftpasienter er aktuelle stortingsrepresentanter.


Det skal ikke være slik at bare de som har råd til å reise utenlands og betale for egen kreftbehandling skal bli helbredet. Det har aldri vært meningen i vårt land å ha det sånn.