tirsdag 13. januar 2015

Ytringsfrihet er viktigere enn vi tror…
I dag leste jeg en kronikk av Kashif Iqbal. I følge seg selv er han frilanser, bidragsyter i antologien Svart på hvitt, bareier, bookingansvarlig og DJ. Han kastet seg på «Je suis Charlie»-bølgen med sin spesielle vri og kaller kronikken sin «Hva vet man om ytringsfrihet når man aldri har hatt det?». Egentlig stiller han mange fornuftige spørsmål og det kan være lett å henge seg på tankegangen hans. «Det er lett å klamre seg til ytringsfriheten når man sitter i et fritt, rikt land og har fått alt servert på et gullfat gjennom hele livet». Men etter å ha tenkt meg litt om Kashif, kjøper jeg ikke lenger spørsmålene dine. De fattige og analfabetene som du omtaler må naturligvis leve med «de despotiske myndighetene» de kontrolleres av. Dette fordi du, dine lærde, dine lesekyndige venner o.a. ikke har valgt å ta opp kampen mot depotene. Også vestlige land har hatt sin dose av despotene, men har valgt å ta opp kampen og er i dag frie demokratiske land. Jeg anbefaler faktisk ingen å lese din kronikk, for du er for lettvint i å unnskylde de totalitære, de despotiske og for glad i å beskylde vesten. Men allikevel tar jeg med adressen til kronikken http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-av-Kashif-Iqbal-Hva-vet-man-om-ytringsfrihet-nar-man-aldri-har-hatt-det-7857348.html

Derimot har jeg stadig fått mer og mer sansen for venstrepolitikeren Abid Q. Raja. Han erkjenner nå at han har endret sitt syn på ytringsfriheten og han tror at mange muslimske unge menn har hatt det som ham. «Som barn får vi gutter innprentet at om noen krenker din profet, så er den personen fritt vilt. Han skal kunne tas, slås, skytes, drepes. Når dette er retorikk man som barn og ungdom får servert, må ikke-muslimer forstå at det ikke er rart om man vokser opp og hater amerikanere, jøder eller homofile, ei heller er det rart om man er villig til å drepe dersom profeten krenkes.» Men Abid Q Raja har endret sitt syn og det kan mange andre også gjøre. Eller som han sier: «Profeten trenger hverken meg, Zardari eller muslimsk mobb verden over til å forsvare seg. Han behøver minst av alle Arfan Bhatti.» Så hans kronikk anbefaler jeg deg virkelig å lese.

Men den jeg ble positivt overrasket over av kronikkene som florerer omkring ytringsfrihet er Yousef Bartho Assidiq innlegg i Dagbladet. http://www.dagbladet.no/2015/01/11/kultur/meninger/kronikk/ekstremisme/charlie_hebdo/37123241/

Les artikkelen og hans etterlysning av «Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor ikke vi muslimer står forrest i kampen for ytringsfriheten». Artikkelen hans er så god at jeg ikke ønsker å plukke ut noen avsnitt herfra. Det er nok å lese den, promotere den og kjempe for at ytringsfriheten fortsatt skal være ukrenkelig.