lørdag 25. oktober 2014

Årets golfbegivenhet!

For meg er årets golfbegivenhet Jessheim Open. Og da lurer du på hva er dette og hvor denne spilles. Er det Miklagard, Ullensaker eller kanskje Nes golfklubb som gjennomfører dette strålende arrangementet? Neida. Jessheim Open arrangeres på Costa Blanca sør. Og i år på de strålende banene Lo Romero, La Finca og Roda. Gjerne med etter- eller forteksten Club de Golf.

Men hvorfor navnet Jessheim Open i Spania? Jo, fordi en vennegjeng fra Jessheim for mange år siden reiste ned til Spania og hadde en turnering seg imellom som de kalte Jessheim Open. Nå er det ikke lenger en liten vennegjeng som deltar. Hele 50-60 personer deltar med stor glede. Her er det plass til både damer og herrer. Noen er bosatte på Costa Blanca, men mange kommer langveisfarende fra Norge, bare for å delta på denne strålende turneringen.

Bilde er hentet fra facebooksiden til Jessheim Open. Fra venstre:
Ivar Bjørseth, Kjell Thygesen, Øivind Gudim og Johan Dreyer.
Alle slike arrangementer trenger en ildsjel og Jessheim Open har det. Jessheim Open-sjefen er Roger Jensen og han bor slett ikke på Jessheim. Han er ildsjelen og pådriveren for arrangementet og har noen få støttespillere. Ikke alle er klar over hvor mye arbeid som kreves for å lage og gjennomføre et slikt arrangement. Jessheim Open har blitt et utrolig populært arrangement og skal du være med, må du sitte ved PCen klar til å melde deg på. Her går påmeldingene like raskt som i Birken. Roger Jensen opprettet 18.11.2013 et arrangement for de som ønsket å delta i Jessheim Open i slutten av oktober 2014. 30.11.2014 var det bare 5 ledige plasser igjen. Men påmelding nesten et år i forveien, medfører at en del må trekke seg og andre får komme til. Roger Jensen er fleksibel og sørger for at alle får det som de vil.

Det er mye som skal gjøres ved et slikt arrangement. Opprette arrangementet på facebook, tilknyttet Jessheim Opens egen facebookside. Bestille baner for spill for 50-60 deltakere i 4 dager i den mest travle golfmåneden på Costa Blanca. Lage deltakerlister, sørge for innbetalingskonto i spansk bank, motta innbetalinger, bestille pique-skjorter med Jessheim Open logo til alle deltakerne (for det må vi jo ha), innhente hcp på alle deltakere, lage deltakerkort for alle banene med hcp og tildelte slag, koordinere samkjøring til banen for de som behøver skyss, kjøpe inn premier og bestille sted for avslutningsbanketten og mye mer.

Banketten er viktig. Her får vi en god 3-retters middag med underholdning på Restaurante Nautilus som ligger på Punta Prima helt nede ved havet. Har du venner som ikke deltar på turneringen, er de også hjertelig velkommen. Dessuten er det premieutdeling. Alle gleder seg til den, i hvert fall de som vet at de har vunnet, mens de som har spilt dårlig, gremmes, men gleder på vinnernes vegne (tror jeg da). Og det er premier til de som er blitt nr 1-3, samt «longest drive» og «nearest to pin». Mange stolte menn og kvinner kommer opp til Roger Jensen og mottar sin premie.


Roger Jensen; takk for at du påtar deg ansvaret for Jessheim Open. Det er en stor og tidskrevende oppgave. Men du gjør sannelig dette til en stor opplevelse for meg og når vi ser på deltakerlisten, ser det ut til at mange deler denne oppfatningen, siden de er gjengangere fra år til år. Noen starter årets turnering med lagspill på søndag, men for meg starter turneringen på mandag. Og jeg gleder meg skikkelig. Dessuten syns jeg ildsjelen Roger Jensen fortjener en stor honnør for sitt frivillige engasjement for Jessheim Open.


fredag 10. oktober 2014

Har du sett dem?
Det er bestandig noen vi legger merke til eller noen som vi sjelden ser. Noen som påvirker oss, gjør oss fortvilet, irriterer oss får oss til å reagere negativt. Har du tenkt over det? Har du sett dem?

De som kjører som svin i rushtidstrafikken. Spesielt de i en gammel Volvo stasjonsvogn eller de i en nypolert Audi A4 eller A6. Er det to filer i kjøreretningen, skifter de filer raskere enn du noen gang trodde var mulig. De skal jo spare en bil eller tre. Ofte er de uheldige og rammes av Murphys lov, du står alltid i feil kø. Men det ordner de raskt ved å kaste seg over i påkjøringsrampen, slik at de på nytt sparer 2-3 biler. Aldri har de noen tanker om at de utsetter både seg selv og medtrafikanter for fare. Og de forventer faktisk at du, som de sniker seg forbi, skal slippe de inn i køen igjen. Jeg må innrømme at jeg har ikke bare lyst til å ta dem med hornet, av og til kommer lysten for å ta mannen og ikke ballen.

Eller hva med postbudet på fredagen. Når så du ham/henne sist? I vår trappeoppgang er det 11 leiligheter og vi er de eneste som tar imot reklame. Mandag til torsdag kan det komme post. Tirsdag og torsdag kan det komme reklame. Men fredag, lørdag og søndag kan jeg glemme å se i postkassen. Da er det aldri noe der. Hvorfor opererer man da med A-post og B-post? A-post levert på torsdag, kommer jo først som B-post på mandag. Det er bare det at du eventuelt betaler litt ekstra for portoen.

I dag kan vi ikke unngå å se presentasjoner av kommende TV-programmer på våre reklamefinansierte kanaler. Men har du sett «Morgan og Ola-Conny gjør Norge». Presentasjonen er nok for meg. To totalt usjarmerende personer som har fått sitt eget program. Det er ufattelig at produsenter kan finne på å lage slike programmer og at de får lov til å holde på uke etter uke. Vi er forskjellige og har ulik smak, men her går grensen for meg. Når jeg får glimtet av presentasjonen, må jeg bare skifte kanal. Dette er bare for dårlig. Men dessverre er det enkelte reklamesnutter som jeg syns er like dumme, og dette gjelder selv om det er fra One Call, Viasat, Telenor eller andre som lager lange, håpløse reklamefilmer med mennesker som er totalt sjarmløse og hvor innholdet er totalt meningsløst, som f.eks. den stakkaren som tar telefonen fra mamma midt i begravelsen.

Men mest av det rare finner vi på facebook. Jeg kan ikke unngå å nevne et par ting jeg har fått med meg på facebook. Har du sett dem som starter innlegget sitt med «Vi er oppegående mennesker…». Underforstått representerer denne VI bare seg selv, og det er jeg veldig glad for. Påfølgende setning viser som regel at han/hun ikke er det, tvert imot er det noe svært dumt og gjerne svært egoistisk som kommer fra denne oppegående personen. Men det er vel greit å trekke med seg flere når dumheter skal presenteres på løpende bånd. De er liksom i klasse med «Jeg er ikke rasist…», men her kommer en rekke av mine rasistiske meninger. Og alle som ikke er enige kan umulig være oppegående mennesker. Minner meg litt om min tid som lærervikar på tidlig 70-tall. På skolen var det en lektor som ble plassert på ungdomsskolen. Vakker var han ikke, men åpningsreplikken i den nye klassen var som følger: «I den forrige klassen jeg hadde, kalte de meg for grisen. Det håper jeg ikke dere gjør, for jeg tar meg nær av det». Og hva kallenavnet ble? Helt riktig, grisen.
 

Men heldigvis finnes det også noen lyspunkter. Og vi kan bli en av dem alle sammen. Det er noen som reiser seg på trikken/bussen for å la en gammel, ufør eller gravid dame får den sitteplassen de egentlig kunne tenkt å ha selv. Det er noen som hjelper en liten unge eller en gammel dame over gaten. Det er noen som har fått folkeskikken inn med morsmelken eller kanskje gått i Speidern. Og bra er det for lista med de negative opplevelsene kunne vært så utrolig lang.