mandag 28. januar 2013


Før og nå! Er det så stor forskjell?

I helgen var jeg på fetter- og kusinelag på Hillringsberg Herrgård i Sverige. En utrolig opplevelse vi har en gang i året. Hillringsberg Herrgård ligger i Årjäng kommune, syd for Arvika. I et naturskjønt område som om sommeren er et praktsted. Herregården ligger bare 15-20 meter fra Glafsfjorden.

Sammen med min fetter Thor har jeg ansvaret for å presentere siste års funn i slekta vår. I år fulgte vi vår bestemors slekt fra Årnes til Karelen. Fra Årnes til Savolax, Karelen, og da skjønner de fleste at det er skogfinner i slekta. Og mye har skjedd fra bestemor ble født på slutten av 1800-tallet til vi 17 slektsledd bakover ender i Finland og følger en person helt tilbake til 1460.

Men det som er spennende er at om tidene har forandret seg, er det en del forhold som ikke er så mye annerledes. Før vi gjorde vår slektsgransking hadde ikke jeg forventet at denne skulle ha innvandringsaspekter som ikke er så ulikt hva vi opplever i vårt eget land eller i Europa i dag.
I boken  Vinger og Eidskog av Eyvind Lillevold, side 63-64, skriver Lillevold at Hertug Karl til Värmland, den senere Karl IX, i 1583 utstedte "Wisst Concept för Finnar" som ga finnene, om de ville komme, rett til å felle skog og brenne rugbråter som  de ville. De ble invitert og de fikk syv års skattefrihet og senere halv skatt. Men hvor lenge var Adam i paradis?

I 1647 ble det påbudt at alle bruk som ikke kunne pålegges en fjerdedels hemmans skatt (de fleste finneheimer hadde bare 1/8) skulle legges øde. Videre het det: "Alla andra som där svedja eller nedsätta sig, dem skall man fritt söka att fånga och såsom andra skadedjur afskaffa". Hvis noen bonde heretter (1647) tillot noen finne eller noen annen å bygge og bo i skogen sin (til skade for landet og bergsbruket) skulle han første gang betale 40 daler sølv, og ved gjentagelser "straffes till galgen og wij honom icke villa benåda og pardonera". Og det fortsatte med at alle som ikke lærte seg svensk skulle utvises fra landet.

Ganske interessant å lese og sammenligne med debattene som foregår på ulike nivåer i vårt eget land og ikke minst i Europa. Jeg oppholder meg en del i Spania og har der fått vite at den spanske stat har inngått avtale kinesiske myndigheter som medfører at kinesere kan starte opp og drive sin virksomhet i 5 år uten å måtte betale skatt. Og China butikker og restauranter dukker opp som paddehatter. Kanskje legges de ned etter 5 år og så starter broren eller fetteren eller en annen i familie eller blant venner opp en ny virksomhet i de samme lokalene. Garantert like lure som en del taxieiere har vært i vårt eget land.

Språkkunnskapene slipper vi heller ikke unna. Det er mange som helt klart kunne unngå å nave i vårt eget land, dersom de hadde sett det som fordelaktig å lære seg det norske språket. Foreløpig har vi ikke gjort det samme som i Sverige i tidligere tider, å utvise innvandrere som ikke lærer seg norsk. Men den som lever får se. Finnene som kom til Sverige, brakte med seg ukjente skikker. Det samme gjør dagens innvandrere i Norge, men det er vel rimelig klart at mange av våre nye landsmenn raskt har gjort seg kjent med de utrolig fine velferdsordningene som finnes her. Og på samme måte som svenskene midt på 1600-tallet følte behov for å endre regler, så er det nå en nødvendighet for alle våre politiske partier å endre reglene i våre velferdsordninger.

Så selv om det 400 års forskjell på disse forskjellige politiske handlingene, er de ikke så ulike.