lørdag 31. mars 2012


Døgnflue


Døgnflue er noe de aller fleste forbinder med popartistens  ene lykketreff som varte i veldig kort tid. Sånn er det ikke for meg. Døgnflua er en levende organisme som skulle vært utforsket mer. Jeg har gjort meg noen tanker.

Tenk å være en døgnflue. Et døgn til rådighet for et helt liv. Da er det klart at hormonene må summe ganske raskt. Det gjelder tross alt å få med seg så mye som mulig. Og ikke minst er det viktig hvor livet skal leves. Rushtidstrafikk, lange flyturer  eller togturer  er ikke akkurat det som lokker døgnflua. Nei, jeg ville ha foretrukket å komme til verden i en setergrend rundt midtsommer. Sett blomstereng i strålende solskinn, hvor passende måltider og andre gleder var rundt meg på alle kanter.

Tenk muligheten for å fly fra en nydelig blomst til en annen. Kjenne duften fra blomsten og tylle i seg deres klorofyll. Ut på formiddagen kjenne forelskelsen bruse fordi døgnfluehunnen svarte positivt på dine tilnærmelser. Kunne vite at du fortsatt hadde resten av livet sammen med dette nydelige vesenet, selv om det bare var noen timers hygge. Vise henne rundt blant blomster og kumøkk, og ha noen herlige måltider i nettopp dette området. Ta en liten pause på kronbladet til den vakreste blomsten. Bare være der for hverandre helt til natten faller på.

Ja, sånn kunne det ha vært om det var solskinn den dagen livet ditt skulle leves. Men du kunne jo også være uheldig. Det er mange som er det. Tenk om det regnet på din dag i verden. Store regndråper som kunne drepe deg om du oppholdt deg ute. Grått og trist og ikke noen blomstereng du frydefullt kunne leke i.

Nei, din plass var plutselig inne på setra. Og den største gleden var nesten å kunne svinse rundt budeia. I stedet for blomstereng så du heller gårsdagens slektninger ligge døde i vinduskarmen. Ikke akkurat hva du hadde håpet på for den ene dagen du skulle leve. Men, heller ikke døgnfluehunnen kunne jo være ute i dette været og kanskje får du øye på henne inne på setra. Og jammen, der er hun. I pur glede spinner du rundt, viser hvordan en døgnflue behersker flykunsten og ønsker å imponere dette vakre vesenet du snart skal bli kjent med. Ung og uerfaren som du er, skjønner du ikke at budeia har satt opp fluepapir. Og i din oppspilthet skjønner du ikke at du må holde deg unna dette papiret. Så sitter du fast der og kan fortvilet kikke ned på den vidunderlige hunnflua som allerede er blitt kjent med din beste kamerat. Det verste er at du blir sittende der resten av livet, helt til du dør.

Sånn er jo livet. Vi kan alle sørge for at det blir slik vi ønsker bare vi evner å ta de riktige valgene her i livet. Og heldigvis har de aller fleste av oss mer enn et døgn, så vi kan faktisk prøve og feile uten at livet er over. Men livet vårt skaper vi selv.

mandag 5. mars 2012

Mot enveiskjøring
Jeg har ofte forundret meg over hvor mange som kjører mot enveiskjøring og forventer at andre trafikanter skal slippe dem frem. I noen få tilfeller kan merkingen være dårlig, men i de aller fleste enveiskjørte gater er merkingen svært god.
Det rareste er at folk som kjører mot enveiskjøring, gjør det bevisst. De gidder ikke å ta omveien som er lovlig, for det kan medføre at de bruker 30 sekunder lengre tid på kjøreturen sin. De rygger ut fra parkeringsplassen og tar snarveien i gal retning. Yepp, der sparte jeg 29 sekunder.

Det de ikke tenker på, er at de som står på parkeringsplassen og som er vant til å kjøre lovlydig også forventer at andre gjør det. De sjekker om det kommer noen fra riktig side, men ikke om det kommer noen mot enveiskjøring. Ergo oppstår det farlige situasjoner når bilen rygges ut. Og den som kommer mot enveiskjøring ligger på hornet for å fortelle den lovlydige at han/hun nå gjorde en farlig handling. Dessuten får vedkommende komme seg vekk slik at «mot enveiskjøreren» kommer frem.

På Frogner i Oslo, der jeg bor, har vi to enveiskjørte gater. Den ene er Gimleveien fra Bygdø Allè til Elisenbergveien og den andre fra Gimleveien til Fr. Stangsgate. Her boltrer «mot enveiskjøreren» seg. Han/hun (ja, damer er ikke noe bedre) kjører mot enveiskjøring i Balchensgate mot Gimleveien og ser sitt snitt til å smette opp Gimleveien til Bygdø Allè. Da har han/hun faktisk klart å kjøre mot enveiskjøring to ganger.

Men noen ganger må man nesten smile. Enkelte bilister parkerer mot enveiskjøring i Balchens gate, betaler sin parkeringsavgift, forlater bilen og regner med at alt er i orden. Så kommer han/hun, parkeringsvakten, og sjekker at alle har betalt sin parkeringsavgift. Jeg står rolig, holder pusten og venter å se et frydefullt ansikt hos parkeringsvakten. Men, nei da, parkeringsvakten sjekker bare at den lille lappen som forteller at parkeringsavgiften er betalt ligger i bilen og rusler videre. Hvorfor?

Utenfor Egon i Gimleveien har det kommet Taxi-holdeplass. Drosjene stiller seg pent på rekke. Passasjerer kommer. Vel inne i bilen avgir de sin destinasjon til sjåføren, som deretter gjør en u-sving og kjører mot enveiskjøring opp til Bygdø Allè. Drosjesjåfører, som er lommekjent i Oslo, vet at det er enveiskjørt gate, men i en travel hverdag sparer de 32 sekunder. Dette til tross for at de nærmest står parkert under skiltet som viser at det er påbudt kjøreretning. Allikevel er det best når til og med drosjebilene står mot enveiskjøring og venter på passasjerer.

Jeg lurer på om alle disse lovbryterne vet at boten for å kjøre mot enveiskjøring er kr 4200,-. Det er mye penger når man bevisst bare sparer 27 sekunder på en ulovlig handling.

Jeg vil ha ny jobb
Jeg lurer på om jeg klarer å få til en avtale med Trafikketaten/Politiet om å rapportere hvem som kjører mot enveiskjøring. Jeg krever ikke mye. Kunne jeg få 10% av innrapporterte føreres bøter for kjøring mot enveiskjøring, hadde jeg vært strålende fornøyd. Da skulle jeg nøyd meg med arbeid i perioden mai-september. Sitte på Egon med fotoapparatet klart og knipse alle som kjører mot enveiskjøring. Setter jeg meg ned med en øl ved 11-tiden, klarer jeg kanskje en latte og en øl til før arbeidsdagen er over kl 13-1330. I løpet av denne tiden har jeg helt sikkert knepet de 15 bilisten som kjører mot enveiskjøring som jeg trenger daglig. Og inntekten på årsbasis hadde vært kr 7-800.000,-. Og det skulle jo en pensjonist levd bra på.