tirsdag 31. januar 2012


Slektshelg på Hillringsberg

Tradisjonen tro arrangerer vi fetter- og kusinelag på Hillringsbergs Herrgård i Sverige i månedsskiftet januar/februar. Denne vakre herregården gir oss en fantastisk ramme rundt en hyggelig fest. (Bildet er hentet fra deres hjemmeside, og du kan lese mer om herregården på hjemmesiden deres http://www.hillringsbergsherrgard.se/

Hillringsbergs Herrgård ligger vakkert til ved Glafsfjordens vestre strand i Arvika Kommune og utstråler värmlandsk idyll på en flott måte. Her møttes vi da, fettere og kusiner med ledsagere, til informasjon om slekten og en flott mat-og vinopplevelse. Lunsjen ved ankomst var varmrett med røkt kokt laks, kokte skånske poteter, samt salat og dressing. Laksen var spesiell og veldig god, og de skånske potetene var utsøkte. Kvelden startet tidlig med musserende vin, før vi fikk en fireretters middag. Fisk- og skalldyrsuppe, fasan (med fare for haggel), ostetallerken og en spesiell svensk epledessert. Maten ble ledsaget av utvalgte Sør-Afrikanske viner. Og med litt kaffe og cognac før avslutning i vinkjelleren, ble dette en kjempehyggelig kveld for alle deltakerne.

Slektens historie

Vi har hatt fetter- og kusinelag her i mange år nå. Hver gang er det undertegnede og fetter Thor Sørheim som har ansvaret for å fortelle om slektens historie. Fetter Thor er dikter, forfatter og lokalhistoriker, og sammen klarer vi alltid å finne fram til nye historier. Nå har vi imidlertid fått oss en firmenning med store kunnskaper om jernverksslekter og slektsforskning, nemlig amanuensis Oddbjørn Johannessen ved Universitetet i Agder. Han kommer stadig med flotte nyheter til oss.

Tidligere har vi fortalt om vår tippoldefar Jørgen Larsen som hadde en bror som var masovnmorder. Denne gangen var programmet lagt opp til å fortelle litt om masovnmorderens familie. Interessant var det å kunne fortelle at den yngste sønnen, Jørgen Johannessen, hadde en flott karriere og bygget og drev Havstad Jernstøperi ved Arendal i 25 år. Samtidig var han med og startet den første baptistkirken i Barbu, Arendal.

Men, det var allikevel våre slektninger på Nes på Romerike som fikk mesteparten av foredraget. 6 nye slektledd ble presentert sammen med historien til forfatteren Hans Børli om Gammelhauken og sønnene hans. At Hans Børli brukte navn på våre slektninger, noe som forøvrig medførte at det ble rettsak på 1940-tallet, var en ny historie og dette må vi finne mer ut om.

Den store overraskelsen var imidlertid at vi kunne informere våre fettere og kusiner om at deres barnebarn var 7-menninger og 8-menninger til Veronika Orderud og Kristin Kirkemo. Årsaken til at de kunne være både 7-menninger og 8-menninger, var at det var litt inngifte og at den ene slektslinjen gikk litt fortere enn den andre. Med skrekkblandet fryd og litt fortvilelse blant kusiner som syns det begynner å bli mange mordere i slekten, er det klart at slike nyheter skaper livlige samtaler utover kvelden.


søndag 22. januar 2012

Hva skal jeg blogge om?
Naturligvis skal jeg blogge om mine interesser. Men, som mange andre, er jeg opptatt av det som skjer rundt oss. Så da må jeg jo kommentere litt om det som skjer i hverdagen, på godt og på ondt. Og heldigvis, det skjer begge deler.
Snøfall og brøyting
For oss som bor i byen og som har kommet litt opp i årene, blitt PANGsjonist som en annen blogger sier, liker vi bare bygater og fortau. Snø og isvuller gjør det vanskelig fremkommelig for barnevogner og gamle med stokk og dårlige bein. Gleden over et 10-15 cm snøfall er ikke riktig stor. Tvertimot. Det begrenser vår handlefrihet. Mange kan ikke lenger gå sin daglige tur i nærområdet. De må holde seg inne.
Men noen, som har bil, opplever jo at gata blir brøytet. Ja, faktisk blir all snøen brøytet mot de parkerte bilene. De 10-15 cm med snø, blir 30-35 cm hardpakket snø presset mot bilen. Det er umulig å komme ut med bilen, før du har fått spadd den frem. Men hvor skal du kvitte deg med den hardpakkede snøen som er presset mot bilen din. Jo, det er bare et sted. Ut i gata med den. Da er vi nesten like langt. Brøytebilen måker den unna og jeg kaster den tilbake med fare for overanstrengelse og hjerteinfarkt. Sånn er det bare.
Hadde imidlertid jeg latt bilen stå og ventet på neste snøfall, er jo sjansene for at det hadde kommet en ny brøytebil. Kanskje er han like flink som den forrige og sørge for å brøyte mer snø mot bilen min. Og er han dyktig, klarer han sikkert å presse snøen så hardt mot siden av bilen at jeg og flere med meg ved neste bilvask opplever å se en eller flere bulker på dører og skjermer.
Men det er en viktig ting til. Handicap-plassene. De blir også brøytet inne. Ofte er de ved enden av der parkeringen begynner. Og da er de jo så heldige at de blir brøytet inne fra to sider. Jeg tenker ofte at disse ikke er så begeistret for brøytebiler. Jeg mener, når du kommer i rullestol eller på krykker, eller kanskje du har dårlig hjerte, kols eller annen lidelse som gjør at du ikke er skapt for tung snømåking; ja, da har du et problem om du ikke har en god venn eller nabo som kan gjøre snømåking for deg.
Jeg vet ikke hva Fabian (som jeg har meget stor respekt for) eller folkene hans har gjort ved innkjøp av brøytetjenester. Jeg har imidlertid to store ønsker. Kan dere ikke ordne det sånn at snøen måkes vekk fra bilene og kan dere ikke sørge for at handicap-plasser ikke blir måkt inne. Handicap-plassene trenger spesialforpleining.
Ja, det var visst alt for idag.